TOTAL kommunikasjon
Camilla Colletts vei 1
0258 Oslo
Mobil: 920 80 380
bernt @ total-kommunikasjon.no
En nådeløs djevel av en seriemorder går løs. Torturkammeret hans under jorda blir
funnet. Og etter hvert fire kvinnelige ofre med identiske, usympatiske trekk.
Den nådeløse tar pusten fra deg fra første side. En kvinne, naken og terrorisert, blir truffet av en bilen til et gammelt ektepar på landeveien, og brakt inn til Atlanta’s Grady Hospital der Sara Linton tar seg av henne. Når spesialagent Will Trent kommer til åstedet, ramler han bokstavelig talt over et torturkammer dypt under jorda. Den grufulle grotten skal vise seg å være starten på en utenkelig, nådeløs serietortur: Kvinnen på sykehuset er bare det første offeret til en syk, sadistisk morder.
Will og partneren Faith Mitchell befinner seg plutselig, sammen med Sara Linton, midt i en halsende jakt på en nådeløs seriemorder, og samtidig har de sine egne problemer (alt fra dysleksi via diabetes og graviditet til ektefølt sorg etter mannens død) å bale med. Den nådeløse etterlater seg få spor, men de som finnes leder Will & co i retning av en ufyselig miks av spiseforstyrrelser og religiøs fanatisme. Det hele ender opp i vanlig Slaughter-stil med å snu opp ned på de sannhetene du trodde du hadde fått i løpet av de foregående 400 sidene.
Som vanlig i Slaughters thrillere, er ”the bad guy” en du ikke kan tenke deg at det er, selv om han er rett foran øynene dine fra første stund. Og som vanlig holder Slaughter deg på pinebenken. Men en briljant, likevel brutal realisme skildrer hun Den nådeløses sadisme, skritt for skritt, så skremmende og fascinerende at du tror bare ikke det er mulig.
Likevel er det karakterene som er Slaughters aller sterkeste kort som forfatter. Hun går rett under huden, kryper inn i sjelen, lar oss oppleve dem med deres sterke og svake sider, og på den måten blir de troverdige, flerdimensjonale, ja, rett og slett virkelige mennesker. Til og med usympatiske ofre føler du for når Slaughter beskriver karaktertrekkene.
Det er stor kunst å beskrive smerte så det føles reelt. Karin Slaughter kan den kunsten til fingerspissene. Du er sjokkert og forferdet når Slaughter beskriver en gal verden av vold og tortur i Den nådeløse. Du knytter never og biter negler, og tenker at nå er det nok, men det er det ikke. For morderen har hele tiden noe ugjort, og Slaughter er helt fenomenal til å knytte etterforskningen opp til brutale gjerninger. Denne romanen er på mange måter et prakteksempel på en kriminelt god thriller med rå spenning og spill levende etterforskere. Ta for eksempel Will Trent. Du får så lyst til å gi han en god klem, og si at dette kommer til å gå bra til slutt når han sliter med å få verden til å henge sammen. Jo da, det er ingen tvil om at Slaughter er sjefen i denne sjangeren.