TOTAL kommunikasjon
Camilla Colletts vei 1
0258 Oslo
Mobil: 920 80 380
bernt @ total-kommunikasjon.no
J.K. Rowling har tidligere forhekset oss med trolldommen til Harry Potter. Nå gjør hun det med en tankevekkende fortelling fra virkeligheten. Den tomme stolen er en roman om hva som betyr noe.
Den tomme stolen er en stor roman om livet i en liten by. Den handler kort og godt om hvordan vi er mot hverandre, og Rowling har laget et sjeldent mangfoldig persongalleri som vi følger tett tvers gjennom hele boken. Vi inviteres rett inn i hodene på karakterene, og ser grunner til at de er som de er, gjør som de gjør. Det menneskelige er nærværende, det er noe Dickensk over måten Rowling skriver på, humoren, den sosiale omsorgen, de instenst virkelige karakterene, noen av dem så hjelpeløse at de også er sjanseløse når det gjelder å leve et verdig liv.
Vi er i Pagford, en tilsynelatende idyll sørvest i England. I starten en landlig komedie, men etter hvert skal lokale konflikter snu opp ned på begrepet «rett og galt», og forandre idyllen til et panisk paranoia som består av krig, raseri og tragedie på flere plan. Moral er gjennomgangsmelodien, ”Responsibility” var lenge arbeidstittel på romanen. Den handler om å ta ansvar, både for sin egen moral og for dem som ikke har det så bra. Men det er ikke så enkelt i en landsby som Pagford. Spesielt ikke når ungdommer i de beste familier gjør opprør av verste slag …
Barry Fairweather har vokst opp i the Fields, en slags landlig ghetto som middelklassen i Pagford ønsker å kvitte seg med. Fattige barn fra denne ghettoen går på skole i Pagford, og landsbyen støtter en klinikk for narkomane, de fleste av dem fra the Fields. Når Barry plutselig dør, etterlater han seg et ledig sete i Sognerådet og en landsby i sjokk. Helvete er løs i bokstavelig forstand, fordommene kommer til overflaten, rykteflommen eskalerer og fasadene bryter sammen.
Barry Fairweather er det moralske tyngdepunktet, men motoren i fortellingen er 16-årige Krystal Weedon, datter til heroinjunkien Terri, bosatt i the Fields. Vi inviteres inn til hver enkelt families små hemmeligheter, og gjenkjenner holdningene, fordommene, sladderen (Pagford gossip er blitt et begrep etter denne boken), og alt dreier seg om hvem som skal arve den tomme stolen etter Barry. Det er fornøyelig, samtidig tragisk. Bygdedyret løper løpsk, og det innebærer desperate handlinger og dirty business, både privat og offentlig.
Jo da, Rowling har levert en konstant overraskende fortelling. Hun kan virkelig det med å provosere og utfordre våre tradisjonelle oppfatninger. Og bare så det også er sagt: Dette Er Ikke En Barnebok. Dette er til tider en hjerteskjærende fortelling som får deg både sint og grepet. Så grepet blir du at avslutningen – og det å bla om til Pagfordianernes stadig mer ulidelige skjebner – ikke er til å holde ut, men tross alt bedre enn å legge boken fra seg. Du føler virkelig at du har vokst litt som menneske når du er ferdig med Den tomme stolen. Og hva er vel bedre enn det?