Den urolige mannen – Henning Mankell

Makeløse Mankell

Wallander har flyttet på landet og datteren Linda skal ha barn. Alt er tilsynelatende i vater. Så forsvinner svigerfaren til Linda. Og svigermoren. Og Wallander kastes inn i en historie skreddersydd for bekmørke høstkvelder i godstolen.

Håkan von Enke var en gang for lenge siden kommandørkaptein på overflatefartøyer som jaget u-båter ut av den svenske skjærgården. Ektefellen Louise var språklærer i tysk. Nå er begge pensjonert. Når de forsvinner med noen få måneders mellomrom, peker sporene bakover, mot den kalde krigen. Stockholmspolitiet tar saken, men Wallander kan selvsagt ikke dy seg. Han har sett den uroen som plaget Lindas svigerfar før han forsvant.

Større enn Wennerström?

Wallander skjønner at han er på sporet av en hemmelighet som kan forandre den svenske etterkrigshistorien. Han kastes inn i en usigelig spennende sak, der han oppsporer alt fra ukjente søsken til oppgraderte dokumenter, som sier at saken kan være mer alvorlig enn Wennerström-saken. Han har store problemer med hvem han kan stole på, og hvem som er spionen. Som om ikke dette er nok, skjer det noe med Wallander. Mørke skyer dukker opp på hans private himmel.

Drivende god

Den urolige mannen er den første boka om Wallander siden år 2000. Vi har ventet lenge, men ikke forgjeves, for Mankells evne til å engasjere er makeløs. Boka er drivende godt skrevet, og spennende til siste slutt. På den ene siden får Mankell fram de skjulte sidene ved Wallanders hverdagsliv. På den andre siden bygger han opp en nerveslitende historie med intrikate forgreininger. Med Den urolige mannen etterlater Mankell ingen tvil om at han fortsatt er suveren innen krimsjangeren.

En indre fallende skygge

Du kastes hele tida fram og tilbake når du leser Den urolige mannen. Den uroen Mankell bygger opp sitter i margen, og du må bare ha med deg et kapittel til hver gang du prøver å legge boka fra deg. Det ene øyeblikket er det opplagt at Sovjetunionen er ulven, det neste er du sikker på at det er høyreekstremistiske grupper fra en helt annen del av verden. Det store spørsmålet er selvsagt hvem som er Spionen. Er det en kvinne eller en mann? Den opplagte løsningen, eller den umulige? Og sist, men ikke minst: Hva er den indre fallende skyggen som Wallander rammes av? Den som gjør at sammenhenger blir avdekket, for så å bli like uklare igjen …