TOTAL kommunikasjon
Camilla Colletts vei 1
0258 Oslo
Mobil: 920 80 380
bernt @ total-kommunikasjon.no
Karin Alvtegen er en mester til å skildre menneskene akkurat slik de er, og det får deg til å sitte klistret til hennes nye roman. Den er så hverdagslig skrevet at du får gåsehud.
En sannsynlig historie handler om smerte, sorg, fordommer, drømmer og kjærlighet. Og ikke minst vår evne til å se sannheten i øynene. Kort sagt noe av det viktigste i oss alle. En roman om å være redd for det ukjente, å frykte forandring, å ikke våge å gå fremover. Men først og fremst en roman om å gå videre. Av en forfatter som tror på menneskenes evne til å gjøre opp for seg og begynne på nytt.
To bortkomne sjeler treffes tilfeldigvis i en norrlandsk by. Helena har forlatt Stockholm, og driver hotell på den gården der hun opplevde barndommens lykkelige somre. Mannen hennes har reist tilbake til Stockholm, og hun er nyskilt og bitter, med et dårlig forhold til tenåringsdatteren Emelie.
Anders er mangemillionær, livet er tomt og mangler mening, og han erstatter savnet av nære menneskelige relasjoner med å samle på ting. Han er en gammel gitarist, og drar til Norrland for å kjøpe Lucy, George Harrisons legendariske gitar, som Eric Clapton spilte på i Beatleslåten ”While my guitar gently weeps”. På vei til Norrland kjører han av veien med vilje, og havner på sykehus. Et par dager senere tar han inn på nærmeste hotell med null lyst til å være sosial. Der treffer han Helena.
Alvtegen har skrevet en historie de fleste vil kjenne seg igjen i. Hovedpersonene er herjet av livet, men originalen Verner er likevel den mest spennende. Han er katalysatoren som får Anders og Helena til å se at det de fortrenger i sitt eget liv kan gi dem kraft til å bryte med gamle tankemønstre og gå videre. Helenas nærmeste nabo, skvalderkjerringa Anne-Karin, er ensom, og i tillegg rasist og homofob, helt uten evne til å fornye seg. Nettopp evnen til å forandre innlærte tanker og livsmønstre er et sentralt tema. Løsningen ligger i å slippe andre mennesker inn i livet ditt, ifølge Alvtegen.
Det er synd på menneskene, skrev Strindberg. Kanskje det er derfor vi heier på Anders og Helena med alle deres svakheter. Alvtegens lavintensive, psykologiserende måte å skildre livet slik det er, er rett og slett imponerende. Med en sikker litterær hånd og en usvikelig vilje til å blottlegge det menneskelige får hun deg til å lese En sannsynlig historie fortere enn du har lest noen av hennes psykologiske kriminalromaner. At hun også har beholdt det fortellerdrivet hun er så kjent for, er med på å gjøre En sannsynlig historie til en høyst sannsynlig bestselger.