Nede i himmelen – Tove Nilsen

Tove Nilsen tilbake på Bøler:

En vond og vakker tid

Nede i himmelen er en strålende fortelling om en tid de fleste elsker og hater. En tid så vond og vakker at du aldri ville vært den foruten.

Tove Nilsen er tilbake på sitt kjære Bøler. Drabantbyen der englene bodde i skyskrapere, og det ubrukte livet bød seg fram til høystbydende. Det var der det hele startet. Både livet og forfatterskapet hennes. Romanen følger opp de tre andre bøkene om oppveksten, men denne gang går hun dypere ned og prøver å finne ut hva som skjedde noen år senere. Det er en gripende fortelling om englenes mørke hemmeligheter.

Noe ganske annet

Det er førjulsvinter 1968, den siste vinteren vi kunne se opp på månen og si at der oppe har ingen vært. Nå dreier det seg om noe ganske annet enn deling av skolevei, matpakker og smågodt. Tove og Goggen er tenåringer, alt er fryktelig skjørt, og kjærligheten smaker av evighet. Goggen er blitt hele Bølers syndebukk, og får skylda for alt det gale som skjer i drabantbyen. Han slår tilbake, og tryner. Bokstavelig talt. Tove kjenner smaken av svik når hun er vitne til at Goggen pakker kofferten og forlater høyblokka for godt. Hun treffer kunstnerspiren Kristian Winther og vestkantgutten Tom Dahl. Eller Empty Valley, som han selvsagt kalles på Bøler.

Universelt og personlig

I Nede i himmelen er vi ikke inne i hodet til en 16-åring. Førtifem år senere er det voksne Tove som tenker tilbake på alt det som skjedde. Ikke bare kjærligheten til Goggen og de andre kjærestene, men også foreldrene og deres grusomme krangler, vekkelsesmøtene til fru Haldorsen, og Svenna og faren Framfylkingen. Et gjensyn de fleste av oss vil kjenne seg igjen i, ikke minst fordi Tove Nilsen på mesterlig vis gjør den universelle oppveksten så nær og personlig.

Noe du aldri kommer over

Den underlige lojaliteten til oppveksten er sterk i Nede i himmelen. Som hun selv skriver: Det er noe hun aldri kommer over, og derfor må hun skrive om det. Ryktene om Goggen og det han og Lambertseter-Linda har vært gjort. Reisen til andre siden av byen sammen med Empty. Champagnens virkninger når de låser seg inn i det tomme barndomshjemmet hans, et dystert tømmerhus på vestkanten. Og så – plutselig – forlater vi henne og alle de andre på Bøler. Hun står der med restene av champagnebobler i blodet. Støttet mot en stolpe, gulpende, og venter på å bli edru nok til å gå hjem. Hvem har vel ikke opplevd akkurat det? Det er som om det er du som står og tenker på tiden nede i himmelen. Tiden da du var tenåring. Det alene – dine vonde og vakre ungdomsminner – er grunn god nok til å lese denne fantastiske oppvekstromanen.