TOTAL kommunikasjon
Camilla Colletts vei 1
0258 Oslo
Mobil: 920 80 380
bernt @ total-kommunikasjon.no
For å utskille silke kokes silkeormen i levende live. Først da
kommer råvaren til sin rett. Er det mulig å gjøre det samme med
en høyst ordinær, levende forfatter?
Privatdetektiv Cormoran Strike er tilbake, denne krigsveteranen fra Afghanistan med kun ett bein, sønn av en berømt rockestjerne han har sett bare to ganger. Sammen med Robin Ellacot, som ikke vil noe annet enn å etterforske, danner Strike et team som ble rost opp i skyene etter første bok. Bakteppet er London, Strike har kontor i Soho og hybel i etasjen over. Fra første side har du alt på netthinnen, og når det er slutt vil du bare ha mer. Det er neppe lenge før vi er hekta på filmer om Robin og Strike.
Det er business as usual når vi treffer dem noen måneder etter at de løste mysteriet med kvinnen som hoppet fra balkongen i Mayfair. De små misforståelsene, måten de tar vare på hverandre på, de positive egenskapene til to som trives sammen på jobben. Listen over kunder er lengre nå, men i et svakt øyeblikk sier Strike ja til en kvinne som ønsker at han skal finne ektemannen. Hun mener det er fort gjort, mannen er forfatter og har det med å forsvinne med ujevne mellomrom. Forlaget skal visstnok betale for jobben.
Og så er helvete løs. Når Strike sjekker saken, finner han at forfatteren Owen Quine har all mulig grunn til å ligge lavt. Han har skrevet en avskyelig, rimelig pornografisk roman, kalt Bombyx Mori (latin for Silkeorm), der han avslører alt om alle i sin litterære nærhet. Ikke nok med det, her kan man også lese om hvordan teknikken med å få det beste ut av en grå, unnselig silkeorm kan anvendes på et levende menneske.
Når Strike finner den savnede slaktet og sløyet på grusomste vis i et forlatt hus, starter etterforskningen for fullt, og vi får et satirisk innblikk i det Rowling kan best av alt etter sine år som Pottermamma: Forlagsmiljøet i London. Hele tiden denne følelsen av at vi er med på ferden i London, på puber, på T-banen, i forlagshus, i forfatterhjem i London East og West. En til dels mørk humor og drivende gode karakterskildringer gjør også sitt til at Silkeormen er en svært fornøyelig reise. Jeg er virkelig fascinert over hvordan forfatteren hele veien mestrer å ha fokus på hvem som står bak den makabre forbrytelsen.
På systematisk, Agatha Christie-aktig vis angriper Strike de mistenkte i forlagsmiljøet, og tanken slår deg: Er dette virkelig ren fiksjon? Kan det være en privat utlevering her? Eller er det bare en juicy satire over et forlagsmiljø hun kjenner ut og inn? Tanken forsvinner etter hvert som du pløyer side etter side for å finne morderen. Er det denne hurpa av en agent? Kanskje den ufordragelige sniken av en forlegger? Hva med denne drukkenbolten av en redaktør? Eller kan det faktisk være denne narsissistiske rivalen til forfatter Quine? Selv ikke kona til Quine slipper unna når Rowlings svar på Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander finkjemmer de mistenktes opplagte motiver.
Ordet likandes lå i bakhodet når jeg leste, det er jo nettopp det denne Cormoran Strike er. En likandes kar som humper rundt i London. Fra den ene puben til den andre. Fra det ene forhøret til det andre. Fra den ene forlagskarikaturen til den andre. En som aldri gir opp, selv om han møter hindringer fysisk og mentalt. At han er hardkokt og full av følelser er et herlig paradoks. Den optimistiske kraften i Strikes vesen sier meg at jeg har fått en helt eller to å følge i lang tid. Etter to bøker gir Strike og Robin meg den gode leserfølelsen av å ha kjent hverandre veldig, veldig lenge.
Dette er en bok du tar i én jafs, du bare må. Troverdige karakterer gjorde at jeg ble ved min bok, og den høyst overraskende løsningen lå der og lyste mot meg hele tiden UTEN at jeg så den. Det uberegnelige privatlivet til etterforskerne, sjalusien til Robins samboer, Strikes tanker om ex’en og sin nærmeste familie. Joda, alt som gjør at du blir ved din bok er ivaretatt. Ingen tvil om at Rowling kan krimkunsten. Bring on the next one, please!