Forfatterintervju: Torkil Damhaug

Damhaugs kinderegg

Målet er alltid å skrive en enda bedre roman. Skrive seg nærmere boken han aldri får skrevet. Mye tyder på at han nærmer seg med stormskritt.

Torkil Damhaugs ambisjoner er det ingen ting å utsette på. Her er det slett ikke snakk om å hvile på laurbær, han har vist at han bokstavelig talt går gjennom ild og vann i de siste bøkene for å nå målet. Med Sikre tegn på din død tar han et sjumilssteg. Hva er resepten? Hvilken sjanger er det egentlig han skriver i?

Tre ulike sjangre

– Ambisjonen er å skrive en historie som inkluderer tre ulike sjangre: Den psykologiske romanen om mennesker og deres relasjoner i vår tid. Den psykologiske thrilleren, der noen gjør noe galt og, som en følge av det, ender i kritiske og dramatiske situasjoner. Til slutt krimdelen, der forbrytelsene som er begått, gradvis avdekkes og oppklares. Målet er å integrere de tre sjangerne så sømløst og balansert som mulig, ifølge Torkil Damhaug.

På flere plan

Det er i dette litterære kinderegget den optimale romanen ligger. Han etablerer karakterer som ofte er ofre, vi er tett på dem, i deres tanker, følelser. Når jeg spør om romanene er karakter- eller plotdrevet, er svaret at plot og karakterer er fullstendig integrert i den gode roman. For Damhaug kan et sidespor være uinteressant for det kriminelle mysteriet, men avgjørende for den psykologiske romanen. Leser du bøkene hans, leser du gjerne på flere plan.

Mor – sønn

– Sikre tegn på din død startet med en tanke om å skrive om mor-sønn-forholdet mellom Jenny og Sigurd. Så skjer det som alltid skjer, nye typer og situasjoner hekter seg på, jeg fant ut at dette skulle bli en fortelling om to unge menn med ulik bakgrunn, men et felles ønske om å lykkes i livet. Jeg plasserte begge på vippepunktet, spørsmålet var hvordan de ville mestre det. Jenny, den tredje hovedpersonen, har tilknytning til begge, i tillegg til å slite med sitt enten det nå gjelder kjærlighet, obduksjoner eller et forskningsprosjekt hun bare har en lunken interesse for, forklarer Torkil Damhaug.

Kunnskap og kjennskap

Han skriver om miljøer han kan mye om. Tidligere praksis som lege på Ahus i tillegg til flere års praksis som psykiater kommer godt med når tanker og følelser skal beskrives. Han kjenner til mafiaen i Malmø, har intervjuet en journalist som har skrevet en bok om fenomenet, og han har selv sommerhus i Skåne. Når det gjelder Arash og hans bakgrunn, har han hatt hjelp, særlig av en god venn og psykiaterkollega som selv er fra Iran. Ingen ting er tilfeldig når den kunnskapsrike forfatteren går til verks.

Skriver i fremtid

– Jeg jobber mye med å tilpasse språket til karakterene, samtidig skal det gi klare bilder, være tydelig og avklarende, sier han når jeg påstår at språket er enda mer knapt og presist enn i de andre tre bøkene i årstidskvartetten han gikk løs på for noen år siden. Handlingen denne gang er lagt til sommeren 2014, dermed er alle fire årstidene i boks. Å fremskrive gir han som forfatter en større frihet, til gjengjeld er tidsspennet langt mer komprimert i denne boken enn i de tre andre.

Et levende liv

For første gang på flere år holder han alle muligheter åpne når det gjelder neste prosjekt. Først skal denne boken lanseres og promoteres, og han uttrykker glede over at to store bokklubber har den med blant høstens utvalgte. De blanke arkene er forresten ikke helt blanke, han har et par ideer som kanskje skal foredles. Og så skal han lese alt han ikke har rukket å lese. Freud, for eksempel, han blir aldri ferdig med Freud. Ikke Cormac McCarthy eller Ian McEvan heller. Eller de store norske. Kommer ikke utenom Hamsun. I hvert fall ikke Olav Duun. Og så skal han gå i skauen, uansett årstid. Og bli for all del ikke overrasket om du møter han på rollerblades i Skåne en sen sommerkveld. Det er bare et sikkert tegn på at Torkil Damhaug har et levende liv.