Forfatterintervju: Lars Kepler

— Stalking blir ikke tatt på alvor. Så etter hvert som vi researchet temaet, bestemte vi oss for å skrive om tidenes verste stalker.

Hver tolvte svenske blir stalket i løpet av sitt liv, og forskning viser at en tredel av alle stalkere gjør alvorlige inngrep i offerets liv. Den svenske prinsessen er stalket, Agnetha Fältskog også, og alle har vi litt av snikjegeren i oss når vi kikker inn gjennom vinduer på høstmørke kvelder. Heldigvis er de færreste av oss besatt av syndromet som kan føre til de grusomste ting, ifølge ekteparet Alexandra og Alexander Ahndoril, alias Lars Kepler.

Snokingens paranoia

— Vi kommer til å se mer av dette fenomenet etter hvert som vi får flere virkemidler som kan brukes til å stalke. Bare tenk hvilke muligheter sosiale medier gir til å snoke i andre menneskers liv, sier Alexander. Det var denne sykelige besattheten av et annet menneske som ekteparet bestemte seg for å kombinere med paranoia og ultragrov vold. Gudene skal vite at Kepler har lyktes nok en gang.

Livredd i eget hus

Å lykkes har ofte en bakside. Det berømte krimparet har kjøpt hus utenfor Stockholm, og Alexandra var så inne i sin litterære stalkerboble mens hun skrev at hun rett og slett ble redd en fredag kveld da hun så ut av de store stuevinduene, ut i stummende mørke, mens hun ventet på at Alexander skulle komme hjem fra Stockholm sentrum. Litterære tekster ble med ett en krypende skummel virkelighet, inntil helten hennes endelig dukket opp.

Hjerte for krim

— Av og til føler oss forvirret over hvilke konsekvenser skrivingen kan få, men det er en del av den totale pakken. Det er jo dette vi elsker å holde på med, sier Alexandra. Ingen tvil om at duoen har et stort hjerte for det de gjør. Den femte boken om Joona Linna og resten av persongalleriet på Rikskrim har tatt både tid og krefter. Den ble lenger enn de hadde tenkt seg, researchen mer omfattende, og «gamle» personer er viet større plass på bekostning av helter som rett og slett ble nødt til å hente seg inn før nye oppgaver venter i neste bok.

«Trasslar det til»

— Vi synes hypnotisør Erik er en interessant person, folk med slike svakheter er ofte det. Han lyver lett når ting blir ubehagelig, og ”trasslar det til” når det stormer som verst, selv om han i utgangspunktet er både flink og redelig, sier Alexander. — Erik har fått relativt stor plass, akkurat som den gravide kriminalinspektøren Margot, på bekostning av Joona, som hadde et tøft oppdrag i Sandmannen. Joona ble redusert, og har en hard vei å gå før han er tilbake i kjent slag. Det samme gjelder for så vidt Saga Bauer, som likevel har en viktig rolle i starten av Stalker når vi er i tvil om Joona har forsvunnet for godt eller ei.

Genialt plot

Det nådeløse kombinert med det maktesløse er den geniale nøkkelen til plotet i Stalker. Å levere et filmklipp av en som skal drepes en time etterpå uten at politiet vet hvor filmen er tatt opp. Å bruke film som utgangspunkt for bra ideer er ikke noe nytt for Kepler, men de har ikke latt film spille en så stor rolle i bøkene som de har tillatt seg denne gang. Det som derimot har spilt en stor rolle, er hypnose, og leseren får igjen et kurs i hypnose når Erik prøver å finne ut hvem, hva og hvor om de mordene som begås. Og flere mord skal det etter sigende bli.

Keplers cup of tea

— Vi er allerede i gang med å diskutere neste bok om Joona Linna, og har i hvert fall stoff til tre bøker til. Vi tror det vil gå kortere tid til neste bok enn det gjorde nå, men vi får se, sier ekteparet samstemt. Først skal de ta en prat med Lars Kepler over en kopp te. Alltid en kopp te når de diskuterer med Kepler, en litt eldre, ensom, gråhåret fyr, som vil at alt skal gå bra til slutt. Akkurat den filosofien passer ganske bra til den stilltiende kontrakten mellom leserne og ekteparet Ahndoril. Det kan være både helvete og inferno underveis, men når siste side er lest er verden i vater nok en gang.