TOTAL Kommunikasjon
  1. Om TOTAL
  2. Tjenester
  3. Tekster
  4. Kunder
  5. Hjelpere
  6. Stedet for deg som elsker å skrive
  7. Skrivekurs i Firenze?
  8. Kontaktinformasjon

    TOTAL kommunikasjon
    Camilla Colletts vei 1
    0258 Oslo
    Mobil: 920 80 380
    bernt @ total-kommunikasjon.no

  1. Bokomtaler
  2. Forfatterintervjuer
  3. Intervjuer
  4. Kundemagasiner
  5. Produkttekst
  6. Bøker
  7. Skjønnlitterær tekst
  8. Reisesaker
  9. Portretter
  10. Pressemeldinger

Forfatterintervju: Jo Nesbø

Nesbøs kinderegg:

Skrive, spille og klatre

Jo Nesbø – Da Arne Næss ble spurt om hvorfor han fortsatt klatret, spurte han hvorfor folk slutter. Jeg selv har laget historier fra jeg var liten, og har bare fortsatt som voksen.

Spørsmålet om hvorfor han skriver er et håpløst inngangsspørsmål, men svaret er bra. Jeg setter meg, fortsatt er det en slags morgen og Kaffebrenneriet er uvanlig stille. Han sitter selvsagt helt innerst. Krokrygget. Bak et eple på en skjerm. Med lue og solbriller. Utenfor kjører mars steinhardt, Jo Nesbø skriver på en ny bok, og vi skal snakke om Politi.

Språkets mester

– Jim Thompson, sier han når jeg mener at den tiende om Harry er den beste. Jo, jeg har hørt at Jim også var en av de beste. En språklig gjerrigknark, vil nok noen si. En språkets mester, ifølge Nesbø. Uansett et forbilde på en funksjonell bruk av ordene. En som visste når nok var nok. – En finsk arkitekt har sagt at alt som ikke er nødvendig på et bygg, blir før eller senere stygt, sier Nesbø og klapper sammen mac’en. Hamsun, sier han og nikker. Det Hamsun konstruerte, er fortsatt like vakkert.

En polyfon roman

Så begynner han å snakke lavmælt om Politi. Forteller at Gjenferd og Politi var planlagt som én bok, men at han etter hvert skjønte at det var to atskilte, særlig fordi handlingen i Politi utviklet seg annerledes enn han hadde tenkt, og boken fikk en helt annen stemning. Mens Harry var sentral i Gjenferd, har han en annen rolle i Politi, en polyfon roman der det tar tid før nye Harry introduseres.

En kastrert hankatt

– Harry tar konsekvensen av det som har skjedd. Prøver å leve slik han har ønsket, men ikke greid. Før har mantraet vært «fordi du ikke fortjener det». Nå søker han lykke for sin egen del, og bryter med den selvpiningen han har holdt på med i årevis. Ting er på plass, men han er en skada mann. Det gjør kanskje sitt til at han i Politi klarer å holde de løftene han ga i Gjenferd. Vi så kimen til det i forrige bok, i Politi skjer det i praksis. Det er nok den boken der livet til Harry forandrer seg mest. Han er på mange måter blitt en kastrert hankatt, men klarer å smile av seg selv, sier Nesbø og tømmer koppen.

Hat og kjærlighet

Mange vil nok føle at hevn koblet til hat er hovedmotivet når de leser Politi. Ifølge Nesbø finnes det en følelse som er sterkere enn hat, og som ofte ligger som en bakenforliggende årsak til det som skjer i bøkene hans. Harrys kjærlighet til Rakel er en viktig tråd i Politi, han har kapitulert overfor kjærligheten, endelig innsett at Rakel er hans livs kjærlighet. Den livslange forelskelsen har han ingen illusjoner om, men i Rakel har han en livslang venn og elsker. Endelig forstår Harry hva som er bra for han, ifølge Nesbø.

Tvillingsjeler

– Harry er et følelsesmenneske, i tillegg har han evnen til å innta den kaldt observerende rollen, og derfor kan han ta med seg alle motforestillingene inn i et forhold. Han og Rakel er tvillingsjeler på en del ting, og når både den personlige og den seksuelle tiltrekningen fortsatt er der, tar han endelig sjansen på å utfordre både seg selv, Rakel og kjærligheten, fastslår Nesbø.

Fair crime

Han er god til å legge ut lurespor, men gjør det på en fair måte. Begeistringen ved å la seg lure skal man ikke undervurdere. Men leseren skal tas på alvor, å komme drassende med en ukjent person som morder i siste kapittel har han ikke sansen for. Det skal legges ut spor underveis som gir leseren en mikroskopisk sjanse, noe han også har gjort i Politi. Nesbø testet naturlig nok mordgåten i Politi på politifolk, og løsningen deres viste seg å være helt feil.

Skrive, spille og klatre

– Jeg skal stort sett gjøre det jeg kan litt om, svarer han på spørsmålet om hva som skjer fremover. Han holder på med en pilot på en TV-serie med et nytt univers, men ingenting er sikkert. Det som er sikkert, er at det kommer en antologi med Di Derre i løpet av kort tid, sier han og forteller om da gutta i Di Derre hadde konsert på kjøkkenet hjemme hos broren, Knut, kort tid før han døde. Så ser han ut av vinduet, ut på en vinter som har vært hardere enn normalt på mange måter, før han utdyper det han kan litt om. Å skrive, spille og klatre. Et kinderegg han behersker bedre enn de aller fleste. Som om ikke det er mer enn nok?