Forfatterintervju: Cecilia Samartin

9 spørsmål til Cecilia Samartin

1. Hvorfor tror du romanene dine er så populære i Norge?

Spørsmålet gir meg muligheten til å tenke over hvorfor jeg setter så pris på mine norske lesere. Selvsagt jobber forlaget knallhardt, jeg vet jo at det er viktig. Samtidig vet jeg at mine norske lesere forstår meg godt, og at vi har utviklet et vennskap basert på tillit og respekt.

2. Hva handler romanene dine først og fremst om?

Mine romaner handler først og fremst om kjærlighetens kraft, som mange mener er den sterkeste kraften i universet vårt. Mine lesere vet godt at de ikke handler om den såkalte ”romantiske” kjærligheten.

3. Hva er viktigst når du skriver – karakterene eller handlingen?

For meg kommer karakterer før plot. Når jeg har forstått karakterene fullt og helt og de utvikler seg, blir jeg helt oppslukt av dem, og det er faktisk de som skriver bøkene mine. Jeg planlegger plotet på forhånd, men hvis karakterene er enige, forandres det så det føles riktig. Jeg følger alltid karakterene mine; de er rett og slett min skriveguide.

4. Kan du si noe generelt om hvordan du jobber ut romanene dine?

Når jeg skriver, prøver jeg å koble ut resten av verden og leve tett inntil karakterene med så få distraksjoner som mulig. Jeg har alltid en plan, står opp før soloppgang og jobber til klokken to. På denne tiden av dagen er jeg i en transe som både er spennende, krevende, frustrerende og takknemlighetsfull. De som står meg nær (spesielt min ektemann Steve) forstår at jeg blir litt underlig i denne prosessen. De gir meg mye rom og forståelse, noe jeg setter stor pris på.

5. Hvordan er ditt forhold til Cuba? Hvordan ser du på Cuba i dag?

Cuba er mitt hjemland, landet lever i mitt hjerte og min sjel og har vært kilde til mye sorg og glede i mitt liv. Jeg elsker Cuba betingelsesløst fordi landet omfatter min familie, arv, kultur og mine verdier. I dag er dessverre Cuba en fortapt sjel, som desperat ønsker at verden skal høre deres fortvilte rop om hjelp. De siste femti årene har landet dessverre vært et synkende skip, men der det er liv, er det håp.

6. Hvordan var det å skrive Dõna Maria?

Det første jeg tenker på er følelsen av ydmykhet. Å skrive om mennesker som har ofret så mye, og fortsatt har vilje og styrke til å gå videre i livet gjorde meg ydmyk. Jeg følte ofte at jeg ikke hadde rett til å skrive om dem, men jeg kunne jo ikke kvele skriket i mitt eget hjerte!

7. Hva er hovedtema i Dõna Maria?

Hovedtema er at selv ikke grådigheten, korrupsjonen og mishandlingene til de mest tyranniske regjeringer kan få kjærlighetens ekte sannhet til å stilne.

8. Hvorfor er Ladies in White en viktig organisasjon?

Ladies in White setter seg selv i stor fare på grunn av kjærligheten til deres egen familier og hjemland. De snakker åpent ut om overtramp i forhold til menneskerettighetene og diktaturet på Cuba, som ikke tillater ytringsfrihet og andre grunnleggende rettigheter. Ladies in White har overvunnet frykten som får mange til å tie. Jeg beundrer dem, og Dõna Maria er dedikert disse flotte kvinnene.

9. Hvorfor bør menn også lese romanene dine?

Rent generelt mener jeg det er bra for menn å lese bøker som er skrevet av kvinner; ikke nødvendigvis av meg. Menn som er villige til å undersøke hva som berører kvinner, vil få innsikt og visdom på kjøpet, og i tillegg finne det underholdende. Jeg har hatt gleden av å møte mange av mine mannlige lesere, og ser frem til å møte enda flere, og utveksle ideer med dem. Det vil utvilsomt gjøre meg til en bedre forfatter.