TOTAL kommunikasjon
Camilla Colletts vei 1
0258 Oslo
Mobil: 920 80 380
bernt @ total-kommunikasjon.no
Hun har skrevet tidenes bestselger i Iran. Kanskje er den også den mest omstridte. Parinoush Saniee er forsker, psykolog og mor. Og en fascinerende forfatter.
Du ser det med en gang når du treffer en så sterk kvinne. Det er noe med blikket, måten hun ordlegger seg på, du skjønner det selv om du ikke snakker iransk. Hun snakker med tyngde når hun svarer på intrikate spørsmål om det iranske samfunnet. Vet å veie sine ord når vi snakker om kvinner i Iran. Hun har forsket på det i tjue år, og har et solid grunnlag for egne meninger.
– Å ha styrke til å holde ut er et klassisk kjennetegn på den iranske kvinnen. Mens lovene er til fordel for menn, er det kvinner som er det sterke kjønn. Det er kvinnene som holder familien samlet, menn har nok av andre problemer å bale med, sier hun diplomatisk. Hun har skrevet om det i begge bøkene som er oversatt til norsk, Det som ventet meg og Den stumme gutten. Hun beskriver kvinneskikkelser som er pålagt et omfattende ansvar, uten muligheter til å ta ansvaret slik en moderne kvinne gjerne vil. Leseren kan bare tenke seg hvilke frustrasjoner som ligger i kjølvannet.
Budskapet i Den stumme gutten er kommunikasjonsproblemer mellom fedre og sønner i det iranske samfunnet. Mens mors kjærlighet til både sønner og døtre er betingelsesløs, er fedrenes kjærlighet til sønnen en kjærlighet med betingelser. Når sønnen ikke er den han bør være, er det mange fedre som reagerer ved å skyve sønnen fra seg. Særlig hvis det er sønn nummer to, slik tilfellet er med Shahab i Den stumme gutten. Da blir faren min bare faren til broren min, slik Shahab så treffende beskriver det.
– Den stumme gutten er basert på fire tilfeller jeg har sett på nært hold som forsker. Barn som protesterer mot sitt nærmeste miljø ved å la være å snakke. Stillhet er et vanlig våpen hos barn når kjærlighet og oppmerksomhet uteblir, og når Shahab i tillegg er utsatt for en tospråklig barndom fordi han har tyrkisk dagmamma, velger han å tie. Hans taushet får de voksne til å gå på tomgang om hva som kan være årsaken, og så er den vonde spiralen i gang, sier Parinoush Saniee.
Hun begynte på nytt da hun forsto at hun manglet en voksen stemme i fortellingen, selv om historien nesten var ferdig. Slik oppsto den geniale ideen om å la moren og Shahab vekselvis fortelle den hjerteskjærende historien. I tillegg er den rammet inn av Shahabs voksne sinn i begge ender, når han ser tilbake på sin egen oppvekst. Som om ikke det er nok, har Shahab to fantasivenner, Assi og Babbi, som han snakker med når livet er tungt. Bak den litterære konstruksjonen står selvsagt psykolog Saniee.
– Vi kan dele personligheten vår inn i tre deler. Først det kreative barnesinnet som leker, ler, skaper glede i livet og ikke er så opptatt av rett og galt. Så har du foreldresinnet, som lager regler for hva som er rett og galt og forteller hvordan du skal oppføre deg. For det tredje har vi det voksne sinnet, der du hele tiden velger mellom fornuft og følelser, lek og resonnement. Shahab skifter mellom de tre sinnene i boken, og takket være bestemoren er vi etter hvert vitne til et dramatisk vendepunkt i hans unge liv.
Saniee har funnet sin måte å nå frem til iranerne på. Forskningsrapporter blir ikke lest av så veldig mange, men bøkene hennes er ettertraktet. Romanen er blitt et virkemiddel, som forteller om det hun finner ut som forsker og leder flere år i det iranske statsapparatet: At nesten halvparten av iranske kvinner mener brødre har hatt en negativ innflytelse på livet deres. At utallige ekteskap arrangeres for mange jenter i tenårene selv om de er forelsket i en annen. Dette er bare et par eksempler på hvilke kulturelle problemer Iran har, hvordan politiske og sosiale tabuer påvirker den enkelte og familien. Endringer vil ta tid, men det er viktig å skape forståelse for hvordan enkeltindividet har det i samfunnet.
– Jeg diskuterer ofte bøkene mine i private lesesirkler som består av kvinner i hjemlandet mitt. Iranske menn har ikke den samme litterære interesse som menn i vestlige land. Den første boken min er oversatt til 21 språk, og Den stumme gutten er foreløpig utgitt på fire språk, blant annet på norsk. Jeg har også skrevet en roman jeg ikke har fått publisert. Den handler om spredte familier, som er et stort samfunnsproblem i Iran. Det var en voldsom emigrasjon etter revolusjonen, og det er ikke én familie som ikke har familiemedlemmer i utlandet. Romanen har ligget seks år på vent for å bli godkjent i det som på engelsk heter Ministry of Security and Islamic Guidance, forteller Parinoush Saniee.