TOTAL kommunikasjon
Camilla Colletts vei 1
0258 Oslo
Mobil: 920 80 380
bernt @ total-kommunikasjon.no
– Englene skal ha sitt, sier Yan når vi spør hvorfor han har kalt sitt lille paradis for La Part des Anges.
Den lille flekken med vinkasser og små trebord der du nyter østers, tapas og ost og vin, er umulig å unngå når du besøker den lille byen La Couarde på øya Ile de Ré. Det finnes én hovedgate og én vinbutikk, og navnet på butikken er i tråd med freden du opplever når du kommer til Ile de Ré. Her bytter du bil med sykkel, fast food med slow food, og lar bare humla suse fra morgen til kveld. En unplugged øy, så å si. Velsignet hvitvasket og fri for alt du må rekke resten av året.
— Når vinen lagres i flere år, fordamper en centimeter eller to i flaskehalsen uten at vi kan gjøre rede for det, smiler Yan og setter seg på en kasse vin. – Det er altså det som er La Part des Anges – englenes andel. Så tar han kniven, og viser meg hvordan jeg skal skjære østersen av skjellet før jeg slurper den i meg så godt jeg kan. Yan har drevet en bedagelig form for vinhandel i ti år i hjemmekoselige La Couarde, med øyas beste strender rett nede i gata og ukentlig brosteinsmarked utenfor butikken. Her nyter du østers og lokal hvitvin med en smak av frisk sitrus og roser på stokk.
Og nettopp stokkroser er det mange av på Ile de Ré. Overalt klatrer roser, stokkroser og andre prydarter rett opp fra fortauet på de kritthvite murene. Små, hvite sukkerbithus er prydet av roser i alle farger, grønne vinduslemmer og en sykkel parkert utenfor. Det er som om øya er klippet ut av en jålete reklamebrosjyre, men Ile de Ré er ikke det minste snobbete. De svære yachtene med gjester som drikker champagne på akterdekket glimrer med sitt fravær på den paddeflate øya, som er tre mil lang, fem kilometer bred på det bredeste og sytti meter på det smaleste.
Men tro nå ikke at Ile de Ré mangler glamour. Tvert imot! Trendy parisere har innsett at sommerhus på Ile de Ré er så sommer som det går an. Blant stamgjestene er Caroline av Monaco, Vanessa Paradis og Johnny Depp, skal vi tro resepsjonisten på hotellet vårt i St. Martin. Men til tross for kjendiser er Atlanterens St. Tropez, som øya kalles, forbausende fri for snobbethet og turistfeller. Her er ingen hvite plaststoler og menyer med minst førti pizzaer. Bare små, søte spisesteder med utmerkelser i diverse guider og fantastisk mat til helt ok priser. Og når vi først er inne på mat: Ile de Ré krever at du spiser østers. De er øyas stolthet, du får dem til en billig penge uansett hvor du befinner deg, det er til og med østerskiosker langs veien. Og på markedet fant vi dem i alle varianter ...
— Vi har verdens beste østers, smiler Denis. Han er på plass bak fiskedisken på markedet hver eneste morgen klokka sju, og rydder sammen fiskerestene på markedet klokka to om ettermiddagen. Det er et yrende liv rundt oss, her handler du råvarer der de er rå, og ikke innpakket på et eller annet sterilt og moderne supermarked. Vi lar oss blende av lukter og lyder og en sjelden fargeprakt når vi rusler mellom boder med kjøtt og fisk og tapenader og oliven og oster og artisjokker og de kjente Ile de Ré-potetene med stempel, så du vet hvilken gård de kommer fra. Vi kjøper det vi trenger for en fransk lunsj, og tar veien ut til Abbaye des Chateliers, ruinene av cisterciencermunkenes fantastiske kirke bygd i 1178, og ødelagt og bygd opp igjen gang på gang fordi øya er så strategisk plassert. Vi parkerer Corsaen mens Michael Jackson synger om å gjøre verden til et bedre sted. Mens vi sitter og spiser og drikker det franskeste vi kan tenke oss blant frittgående valmuer og haner og esler, tenker vi at Michael skulle vært her akkurat nå. Kanskje han ser oss, og tenker at det finnes faktisk himmelsk fred nede på jorden, også?
Ile de Ré er slengt ut i den blåsende Biscayabukta, rett ved Fort Boyard, der Fangene på fortet ble spilt inn. Uendelige sandstrender, hundre kilometer med sykkelstier (de beste går tvers over valmuejordene) og idylliske fiskelandsbyer på rekke og rad. Vi velger den koseligeste av alle, St. Martin, og bor rolig og rimelig på Hotell Les Colonnes midt i den brosteinsbelagte havna. Fra den franske balkongen ser vi båter som ligger og dupper på dypt vann, og en time senere er de på grunn. Tidevannet er det eneste som galopperer på Ile de Ré, forskjellen på flo og fjære er nesten ikke til å tro. Vi forelsker oss i St. Martin med små spisesteder og shoppinggater med fine boutiquer med attraktive merker, lekkert interiør, marine stoffer og sommersandaler i alle varianter. Nabobyene Ars og La Flotte har fått den offisielle betegnelsen ”de vakreste landsbyer i Frankrike”, men det er i St. Martin du skal bo når du er på Ile de Ré. Byen er på Unescos liste. Du skal dra hit i april-september, og påsken er også en herlig tid å være her på.
— Velkommen hit til familien, sier Corrine. Hun står bak grytene midt i restauranten, og kjæresten Emmanuel serverer på Un Air de Famille. Den svært så omtalte restauranten ligger på det brosteinsbelagte torget i St. Martin, og skal vise seg å leve opp til sitt rykte. Corrine forteller at niesen hennes er gift med norske Pål, mens hun kokkelerer andebryst og verdens mest hjemmelagde lasagne. Vi får servert iskald Pineau Blanc (en blanding av vin og cognac) til forretten, som består av jambon melon og en suppe som smaker så godt at vi skjønner hvorfor vi lot oss forføre hit. Senere, når vi går ned gassbelyste smug som munner ut i havna, skjønner vi at det er det franske som gjør det så uformelt og hyggelig her. Det er fortsatt intakt, og den store gåten er ikke hvorfor de første menneskene havnet her for 23 000 år siden, men at franskmennene har klart å beholde denne perlen for seg selv i så lang tid.
Våkner opp, franske stemmer nede på brosteinsteppet, trekker gardinene til side, ser ut på et blikkstille Atlanterhav, nyter en petit déjeuner med baguette, croissant og café noir på bryggekanten, leier sykkel og tråkker av gårde langs klynger av valmuer på vår vei til St. Marie. Den hvite landsbyen har så vidt våknet, en gammel dame med en rusten tralle med fargerikt ugress luker stokkroser og sier noe vi ikke forstår. Vi parkerer syklene på torget, der Marcel lurer oss til å kjøpe en halvkilo av det saltet øya er kjent for. Vi setter oss ned, kjøler strupene på en typisk unnselig café som alle landsbytorg i Frankrike har, og det er søndagsstille. En karusell lister seg rundt, en parisier leser i Le Monde, et nabobord med tre hippier som har handlet billig på markedet, et glass rosé, der dugg blir til dråper som renner utover bordet. Kirkeklokker ringer, en svartkledd dame er på vei inn i kirken, og vi sykler til La Flotte, der vi spiser moules marinieres i skyggen på Café Le Francais. Vi oppsøker en berømt tesalong i bakgatene, og har glemt at siestaen er hellig på Ile de Ré. Vi prøver å få tak i en viss madame Lem, som norske kunstnervenner har anbefalt oss å besøke fordi hun er noe for seg selv, men det er selvsagt søndagsstengt hos madame Lem. Vi triller til St. Martin på flate sykkelstier, og bestemmer oss for å avslutte dagen på en bortgjemt parkeringsplass.
— Bonsoir monsieur, sier Bardin og myser mot oss bak grytene. Vi hilser bonsoir tilbake i lav kveldssol, og setter oss ved et bulkete zinkbord. Over oss henger glorete lyspærer, og vi ser ut på en parkeringsplass. Vi er i St. Martins bakgård, et steinkast bak de idylliske restaurantene langs havnen. Krittavler med lokale menyer, unge dedikerte kelnere, ingen bordbestilling og Eric Clapton unplugged svakt i bakgrunnen. Så relaxed som det omtrent går an. I Au Bord d’un Zinc, som restauranten til Bardin heter, serveres fish on the rocks. Ingenting annet. Glem tilbehør. Tenk vidunderlig tunfisk. Sardiner i boks, som åpnes ved bordet. Sprellende blekksprut. Marinerte blåskjell. Rosa fisker vi aldri har spist. Hvite fisker vi aldri har sett. Østers selvsagt. Vi prøver alt, det er jo siste kvelden på øya. Og Bardin står i kveldssolen og lager fiskeretter vi ikke trodde fantes. Vi kan ikke la være å bli fascinert av konseptet hans. Stinn brakke og håndbevegelser som om han dirigerte et symfoniorkester, og ikke havets delikatesser over de rykende grytene. Time etter time. En beskjeden og ujålete eier, som ikke lar seg bringe ut av fatning. Akkurat som resten av Ile de Ré. Verken mer eller mindre. Er det rart vi snart må tilbake?
Du flyr til La Rochelle fra Rygge flyplass med RyanAir. Billig og effektivt (2 timer). Vi betalte 1400,- t/r. Det tar cirka et kvarter å kjøre fra flyplassen til paradiset, Ile de Ré er tilgjengelig via den tre kilometer lange broen fra La Rochelle. Du kan leie bil på den lille flyplassen. Veldig enkelt. Når det gjelder hoteller og restauranter, finner du mye info på www.iledere.com
Det er lett å lykkes på oppdagelsesferd på Ile de Ré, men du gjør lurt i å sjekke stedene under. Husk å reservere hotell hvis du skal til øya i franskmennenes skoleferie (15. juli-1. september).
Du kan ikke unngå denne når du svinger innom La Couarde. Kos deg med østers, ost eller tapas og vin ved småbordene mellom vinhyllene. Den trivelige eieren gjør alt han kan for at du skal trives. En sikker vinner (uten nettside og tlfbestilling).
På hovedkaia ligger restauranter på rekke og rad, men gullkornene finner du på den andre siden av broen midt på kaia. Velg trivelige Bistro du Marin som serverer mat på mormors måte (vi forelsket oss i den) eller stilfulle La Baleine Bleu med hvite duker og spennende meny. Bistro Marin: Tel +33 5 46687466. La Baleine Bleu: Tel +33 5 46 09 03 30
Monsieur Pomies serverer te, mengder av kunnskap om bøker og myter om Ile de Ré for den som vil høre. Egen leseplass foran peisen og alt veldig newyorksk. Monsieur var ikke der når vi besøkte tesalongen, men det hører til sjeldenhetene. Tel +33 5 46 09 60 38
Ile de Ré krever at du sykler, og du slipper bratte kneiker og skumle utforkjøringer. Bare noen meter skiller havet og høyeste punkt. Du leier sykkel for 12 euro per dag. Vil du ha det ekstra moro leier du tandem med kjæresten. De beste stiene går over valmueåkrene og langs de fantastiske strendene. Sykkelutleie St. Martin: Tel +33 05 46 09 08 28
Vi valgte å bo på dette hotellet på grunn av beliggenheten midt på havnen i St. Martin, og det var en innertier. Kort vei til alt, og likevel stille og rolig. Nydelig utsikt fra balkongen, og bare 100 euro for et dobbeltrom i slutten av juni!
www.hotellescolonnes.com
Et kult hotell i St. Martin der hver detalj er uttenkt, hvert rom unikt og en guddommelig engelsk hage. Aldri har knuste blomsterkrukker og gammelt gods vært vakrere. Franske interiørblader elsker dette stedet, som ikke er så dyrt som du kanskje tror.
www.lamaisondouce.com
I utkanten av landsbyen Ars finnes en sjarmerende marmeladebutikk som dyrker jordbær, rabarbra og de andre ingrediensene til fantastiske marmelader. Vi falt for rosenknoppgele til ostene våre og hjemmelagde smørkuler med Ile de Rés eget salt i.
www.les-confitures-du-clocher.com
En usannsynlig fiskerestaurant innimellom fiskemarkedets bakgård og en parkeringsplass full av biler. Her får du fisk, ingenting annet, og befinner deg i et kulinarisk paradis. Han som driver dette stedet, Bardin, mener bordbestilling er oppskrytt, men maten får vi ikke fullrost. Gi mannen full pott i Michelin, sier vi bare! Tel: +33 6 88 96 84 46.
Her handler du råvarene rå til helt råe priser. Det er et eventyr for seg selv å vandre rundt mellom luktene og lydene og fargene på kjøtt og fisk og tapenader og oster og artisjokker og poteter med øyas stempel. Hver dag fra syv om morgenen til to på ettermiddagen, men ikke på mandag.