TOTAL kommunikasjon
Camilla Colletts vei 1
0258 Oslo
Mobil: 920 80 380
bernt @ total-kommunikasjon.no
Sju jenter og en gutt tråkker ned dørstokken i det Lippestadske hjem. To av dem er funksjonshemmet. Forsvarsadvokaten har mange grunner til å praktisere toleranse.
Vi har sett hvordan han har balansert i medier det siste året. Hvordan han har snudd folks forståelse for hva et forsvar kan være. Hvordan han har beholdt roen midt i hysteriet. Og gradvis har vi blitt kjent med en mann som spiller på flere strenger enn den som handler om å forsvare de grusomste handlinger. Mannen er nemlig opptatt av like rettigheter og muligheter for alle. Det er først og fremst snakk om holdninger, ifølge advokat Lippestad.
– Vi mangler en åpen samfunnsdebatt om holdninger til dem som er annerledes. Fortsatt er det slik at folk ser rullestolen – og ikke mennesket – når de møter en person i rullestol. Vi har to barn med nedsatte funksjonsevner hjemme hos oss, og ser hvor uendelig mye de har lært oss. Om hva som er livskvalitet. Om å være annerledes. Om å takle utfordringer. Det handler om å se funksjonshemmede på en helt annen måte. Både skole og arbeidsliv trenger dem, de bidrar til en langt mer robust skole og et mer dynamisk arbeidsliv, sier en ivrig Lippestad.
Han vet hva han snakker om. Han og Signe har til sammen åtte barn, det siste ble født rett før 22.07.-rettssaken startet. De har mine og dine og våre på 8 måneder, 4, 13, 15, 17, 18 og 20 år. Stedatteren Josefine på 15 har nedsatt funksjonsevne, datteren Rebecca på 17 er multifunksjonshemmet. Kanskje ikke så rart at han flagger et brennende engasjement for barn og unges rettigheter. Og har klokketro på fremtidens generasjoner.
– Jeg innbilte meg at min daglige posisjon som far og stefar gjorde at jeg kunne det meste om barn og unge, men jeg har virkelig endret syn på ungdom dette siste året. Det har vist meg ungdom på en annen måte. Jeg har møtt så informert, så reflektert, så sterk ungdom at det har rørt ved noe inne i meg. Jeg tror de unge har den kraften som skal til for å skape et bærekraftig samfunn; vår oppgave er å slippe dem til ved å diskutere og samle oss om gode verdier – som for eksempel like rettigheter og like muligheter, sier han.
Men hvordan klare hverdagen, Lippestad? Er du en supermann? En som fikser alt, sykler til jobben hver dag, en drømmepappa, en som deltar med største selvfølge på alle arenaer og er fullstendig fri for feilskjær? Nei, for all del, han er rask til å legge til at han selv er intolerant når han snakker om holdninger. – Jeg kan si mye om toleranse, åpenhet og det å se mennesket og ikke hjelpemiddelet, men kategoriserer og kritiserer andre hver eneste dag, sier han og legger til at han har lært seg en spesiell egenskap som kommer godt med når det gjelder å takle den travle hverdagen. Evnen til å prioritere.
– Jeg tror for det første det er viktig å avstemme forventninger når man er sammen om åtte barn, slik vi er. For å gjøre det må man snakke sammen og bli enige om hvordan man vil ha det til daglig. Så er det selvsagt viktig å prioritere; hos oss prioriterer vi beinhardt. Vi vet at mye kommer i veien hver dag, derfor må en del tas på sparket. Vi har godtatt at huset ikke er strøkent, den slags kaos er jo til å leve med. Bilene våre ser ikke ut, og flere møbler er kjøpt på FINN. Å trene blir det ikke tid til, jeg får til nød lagt inn en sykkeltur til og fra jobben. Hele tiden er det viktig å tenke på hva som betyr noe, og vi vet hva det er for oss. Vi har et barn som er veldig sykt, det setter ting i perspektiv, får oss til å forstå hva som er verdifullt, sier han, og legger til at han er heldig som har sin fantastiske Signe å samarbeide med til daglig.
Han forteller plutselig historien om stedatter Josefine som skulle på konsert med venner, og ikke fikk sitte sammen med dem på grunn av rullestolen sin. Han vil ikke ha det sånn. Urettferdig behandling av barn opprører han. Han vil gi dem en bedre hverdag, en verdig oppvekst, uansett etnisk bakgrunn, hudfarge og funksjonsdyktighet. Engasjementet for likeverd gjorde også at han sa ja til vervet som styreleder i Sykehusklovnene. Han har sett gløden i øynene til barn på sykehus når klovnene kommer. Det synet gjør Geir Lippestad rikere som menneske.