TOTAL kommunikasjon
Camilla Colletts vei 1
0258 Oslo
Mobil: 920 80 380
bernt @ total-kommunikasjon.no
— It’s never too late to do the things you want to do, står det på et skilt i High Street i den engelske landsbyidyllen Sidmouth. Er det derfor Torill fra Gulskogen kommer tilbake dit gang på gang?
La oss starte med harde fakta. Torill Kristiansen ble født rett før krigen, og har deltatt på utallige operasjoner etter at hun var ferdig utdannet operasjonssykepleier. Hun vokste opp på Gulskogen i en tid da folk pyntet seg for å gå og se på Godset, som hun selv sier, og bor nå på Bragernes. Singel, uten barn, men mange venner. Frisk som en fisk hele livet, og i gang med sin egen lille ”språklige operasjon”.
Det begynte med at søsteren hennes for noen år siden mente at engelsken til Torill var et sørgelig kapittel, og at hun reiste for lite. Hun fant en brosjyre fra Språkreisebyrået og dro til Sidmouth sørvest i England. Nå har hun nettopp vært der for tiende gang, og ingen ting tyder på at hun har tenkt å gi seg. Innimellom har hun lært engelsk i Sør-Afrika, Australia og London. Men det er Sidmouth som er hennes andre hjem.
— I am ready, sier hun når vi treffer henne i Sidmouth. Hun vil helst intervjues på engelsk, vil ikke kaste bort tida med å snakke norsk, og vi spør hvor hun har denne hangen etter engelsk fra?
— Engelsk snakkes over hele verden, og så leser jeg romaner på engelsk, så dette er rett og slett useful, sier hun og smiler. Derfor må hun stadig tilbake til Sidmouth. To improve. To keep updating. Men ikke bare derfor. Etter et par måneders fravær slår også lengselen etter landsbyen og den elskverdige vertsfamilien Turner ned i henne som en overveldende abstinens.
Arkitekturen og havet er det første som slår deg når du kommer til Sidmouth. Hvitmalte murhus med stråtak og bindingsverk gjemmer seg i smugene bak esplanadaen. On the sea front er det satt ut deck chairs til fri benyttelse, og når du sitter der og prøver å få øye på New York på andre siden av Atlanteren, forstår du at det er to typer landsbyer i England: Sidmouth og resten. Byen har denne uforklarlige engelske påskekrimsjarmen i tillegg til å være en elsket sea resort og floral town, ifølge Torill. Den har vunnet konkurranser om å være den mest blomstrende av alle engelske landsbyer, og det sier visst ikke så rent lite.
Kombinasjonen Torill/Sidmouth er egentlig ganske pussig. Folk som kjenner henne, sier hun har rimelig itchy feet. Rastløse føtter passer kanskje ikke så bra til en sea resort, men for Torill er det perfekt, for her faller hun til ro. Så kan hun heller fyke rundt på friske føtter resten av året. I fjor jobbet hun for eksempel to måneder frivillig som engelsklærer i India. Der fikk hun også praktisert yoga, og hun kan godt tenke seg å være backpacker der til sommeren …
— Det er så mye jeg skulle ha gjort, sier hun før vi tvinger henne til å fortelle om det hun har gjort. Livet på Drammen sykehus. Dressur- og sprangridning. Utallige bunader som er sydd, stoler som er trukket om, fiskebeinsparketter som er lagt, for ikke å snakke om veving, sying og alt det er mulig å gjøre med hendene. Og den faste sirkeltreningen må hun bare gå på, de nye vennskapene hun har fått i Sidmouth (Hiroko kom fra Japan til Drammen) må hun bare pleie, og interessen for å lese tar visst aldri slutt.
— Nå leser jeg romanene på engelsk. It’s never too late, smiler Torill og forter seg inn i klasserommet for å suge til seg ny lærdom.